Endelig er rittsesongen i gang! Søndag den 15. april stod første landeveisritt for sesongen på planen, nemlig Stjernetråkken 2012. Ikke bare var det sesongens første ritt, men det var for flere av oss også første konkurranse for ny klubb KSK Kolbotn (eller offisielt navn Kølabånn Sykkelklubb). For å gjøre en lang historie kort så er denne klubben arvtageren til sykkelgruppa til Kolbotn IL, med mange av de samme folkene både som medlemmer og i styret. Med en høyst vellykket Kick Off tidligere i uka, inkludert blant annet kake og foredrag fra guru Johan Kaggestad, var det mange høyt motiverte Kolbotn syklister som stilte til start i Stjernetråkken 2012. Ny klubb betyr også ny drakt, så dette var første mulighet til å vise frem trøya som ferskt var ankommet fra leverandøren Inverse. For meg var det også første ritt i ny ung og lovende aldersklasse, M40…
«Erik til venstre og meg til høyre, begge i klubbens nye kit» Foto: dama til Martin
Jeg har forsøkt meg i Stjernetråkken tidligere, nærmere bestemt i 2010. Referat derfra kan leses her. Kortversjonen fra den gang var punkteringer og DNF som fasit. Det ble også en lærepenge i forhold til å være mer på hugget fra start av og taktisk kjøring i felt. Den gang startet jeg i TUR pulje 2, i år var det klart for TUR pulje 1. Verden går tross alt fremover. Jeg vurderte en stund å melde meg på Veteran-Cup gruppa, men det får kanskje bli neste år. Det er høy kvalitet på mange av rytterne som stiller, både i TUR pulje 1 og Veteran-Cup. Historisk sett har vinnertid hvert omtrent det samme i disse puljene, med som regel noe høyere snittfart i TUR 1 pulja.
«Fighting face og innspurt for veteranene» Foto: dama til Martin
Ny rittsesong betyr også daglig overvåkning av diverse nettbaserte værmeldingstjenester. Det så relativt lovende ut en stund, men på vei nedover ble det klart at dette kunne bli en over gjennomsnittelig våt og kald opplevelse. Det ble før start dratt paralleller mot og utvekslet jugehistorier om Enebakk Rundt 2010. Mellom Kolbotn og Fredrikstad opplevde vi omtrent alle årstider, med alt fra strålende sol, hagl og regn til varierende grader helt ned mot nullpunktet. Til start kl 11.00 var det derimot rundt 5 grader og de verste regnbygene var heldigvis over. Det ble likevel småkaldt og mye vann i veien som gjorde føret utfordrende, vått og tregt.
Sportslig sett var målet før start å henge med første felt inn og gjøre en god jobb sammen med de andre i klubben. Jeg tror KSK stilte med totalt 10 mann i pulje 1 og vi var med det en av klubbene som var best representert i rittet. Det ble snakket mye om å ligge langt fremme fra start, samt å henge med i Hankø-bakken. Ikke mer hokus pokus en det. En ting er å si det på forhånd, en annen ting er å gjennomføre det i praksis. Med lærepengen fra i fjor føler jeg at starten gikk betydelig bedre i år en forrige gang. En analyse av watt- og pulsdata i ettertid viser at jeg måtte relativt høyt opp et par ganger de første 8 minuttene for å henge med og for å plassere meg riktig i feltet. Generelt sett synes jeg det gikk greit og jeg fikk en god reise frem mot Hankø-bakken. Hankø-bakken er vel mer å regne som en kneik, med sine 68 høydemetre, 1,4 km lengde og 4,7% stigning. Likevel er det denne bakken som avgjør rittet og skiller de beste fra de nest beste. Hvis man skal gjøre som en av mine favorittblogger The Inner Ring, å anlysere når de ulike rittene blir avgjort så må man nok i Stjernetråkk sammenheng se til Hankø-bakken. Dessverre må jeg nok bare innrømme her at jeg ikke var god nok. Kanskje var det på grunn av for dårlig taktisk plassering i forkant eller på grunn av for mye kick-off kake og/eller påskegodis. Jeg tråkket det jeg hadde for dagen, men klarte ikke å ta igjen de første som kom avgårde. Men det var veldig close og jeg prøvde å ta noen skikkelige føringer for å kunne nå de igjen, men ble liggende i ingenmannsland ca 100 meter bak et godt stykke. Det var da ca 30-40 stykker som kom avgårde i tet feltet.
Faktisk snittet jeg 445 watt opp Hankø-bakken på tiden 2.50 (noe som normalt sett burde hold lenge for å kunne henge med). Det har gitt meg pr i dag en 9. plass på segmentet i Strava av 83 stykker. Jeg prøvde etterhvert flere ganger på enkelte føringer for å ta igjen første gruppe, men fikk med maks en eller to stykker og slapp meg til slutt ned for å kunne kjøre organisert sammen med de som kom bak (ca 20 stykker). Her var også de fleste andre fra KSK og jeg trodde en stund at vi skulle kunne klare å ta igjen de foran. Slik ble det ikke og resten av rittet ble nærmest som en transport-etappe å regne. Mot slutten ble det overskudd til en liten spurt og jeg endte opp som nr 2 i feltet. Tiden i mål ble på 1:28:11 , ca 4 minutt bak vinner. Totalt ble jeg nr 40 i TUR pulje 1. Snittwatt for rittet på 279 og puls på 80%, med andre ord hadde jeg mer å gå på.
Resultatet er jeg mellomfornøyd med på tross av stor fremgang siden 2010 versjonen. Mest irritert på at jeg ikke klarte å ta ut alt for å henge på og for at jeg ikke kjørte smartere i feltet. Tross alt var dette kun 3. gang jeg kjører fellesstart på landeveien og noe nytt lærer man hver gang. Kudos til Yngve i KSK som klarte å henge med teten og ende opp på 19. plass totalt. God innsats også av resten av KSK gjengen som nær alle endte innenfor 50. plass. Fullstendig resultatlister kan sees hos arrangøren Fredrikstad Sykkelklubb
På vei hjem fra Stjernetråkken i fortsatt varierende vær kan jeg anbefale en stopp i Drøbak eller hos Stilimat i Son. Livet skal nytes også, ikke bare sykles. Vær klar over det!